Toya og Rufsis verden

Toya's dagbok

TOYA:

Ja det er store,lille meg det.Først var jeg liten og måtte reise fra mamman og alle søstrene mine ja for vi var bare jenter i kullet.

Jeg måtte kjøre helt fra Hurdal til Oslo og jeg som aldri hadde kjørt bil før.Det er ikke rart at jeg ble veldig syk ,det er 10 mil å kjøre asså.Når vi kom til Oslo og møtte den nye mamman min,var klokka bare 08.00 på en søndags morgen den 1juli år 2000,tenk hvor tidlig jeg måtte stått opp a.

De menneskene jeg hadde bodd hos fra jeg var baby,fikk 1.500,- penger av mamsen og så dro de igjen gitt.De lurte ikke engang på hvor jeg skulle bo.Jøss sa den nye mamsen,ville de bli så fort kvitt deg?Jeg brydde meg ikke om at de dro for den nye mamman min var så varm og god og så hadde hun så snille øyne.

Når vi kom hjem til der jeg skulle bo så fikk jeg sitte på fanget å fikk kos helt til jeg sovna.Når jeg våkna igjen var det et annet vesen i stua også.et lignet litt på mamman min,men det var en annen lukt så jeg tror det er en menneskemann.

Jeg hørte han sa til mamsen at jeg skulle ikke vært der,men hvor skal jeg være da?Men da sa mamsen litt sint i stemmen sin at hun skulle nok klare å passe på hunden sin selv uten hjelp fra noen,men da bynte jeg å lure skjønner du for;er jeg en hund?Og hva er en hund?Mamsen visket til meg at hvis jeg smisket og var ekstra søt så ville nok menneskemannen smelte til slutt,men jeg vet ikke hva smelte er men smiske og være søt se det kan jeg.

Mamsen sa at vi skulle gå en tur i parken for å sosialiseres med andre hunder.Jeg vet ikke hva sosering er men kansje jeg får vite hva en hund er?

Ja nå har vi vært å sosi.... ja du vet,og nå vet jeg hva en hund er men at det var så mange av dem og så rare typer ja det var litt av et sjokk for lille meg.

Da vi kom til parken møtte vi to store,kjempesinte og farlige exemplarer av arten(trodde jeg),så jeg løp alt jeg kunne vekk fra dem mens jeg skrek så høyt jeg kunne for at de skulle gå sin vei.

Slapp av lille venn,de er ikke farlige,men de vil hilse,lukte på deg og leke med deg sa mamsen men jeg var veldig redd for det jeg.Det gikk bra til slutt for mamsen lot meg få hilse på så mange rare typer av arten så jeg sluttet å være redd fordi alle syns (selvfølgelig) at jeg var sååå søt.

Vel,vel dette var litt om den første dagen min hos min nye mamma med de gode varme hendene som passer på lille meg hele tiden.Jeg tror jeg blir her jeg for her er det godt å være.Vet dere at mamman min ble veldig sint når hun leste i en hundebok at DET VÆRSTE MAN KAN GJØRE MOT EN VALP ER Å KJØRE BIL FØRSTE GANG TIL SITT NYE HJEM:Valper skal preges på sånt + mye annet MEN denne oppdretteren avler kun for penger og valpene blir ikke preget på annet enn barn for de har 14stk.HUSK:

VÆR KRESEN PÅ VALG AV OPPDRETTER.DA FÅR DU HUNDEN DU VIL HA.

DAG 2

Idag våknet jeg inni armene på min nye mamma og gjett om det føltes trygt og godt.Vi lå lenge og koste men så måtte jo lille meg ut og tisse.

Jeg syns jeg hadde vært flink,for jeg hadde allerede tisset en gang ,men mamsen ble ikke like glad men hun ble ikke sint heller.Bare litt streng i stemmen sin:SÅNT GJØR MAN UTE.

Mamma tok fram den rare dingsen kalt halsbånd,fordi det er mange store farer i storbyen så må jeg ha på den dumme tingen.Jeg hadde aldri hatt noe sån før men mamsen sier at jeg er flink og lære fort.

MAMSEN HAR SPURT MANGE HUNDEMENNESKER om hvordan jeg blir snillest og hører best og da sa de at jeg må få hilse på masse hunder og få lov å gå masse uten bånd.Jeg tror jeg liker disse vesene kalt mennesker.

Hei igjen,ja nå har vi vært i parken igjen.Jeg fant ut noe lurt idag.Midt i parken står en liten vannfontene,når jeg hopper opp der har jeg full oversikt over alle på lang avstand.Jeg er bare helt konge.For å se bilde klikk her X Sender deg bilde senere.

DAG 3

Ja dagene går og jeg vokser meg stor og sterk.Men hvor er mine manerer,jeg har ikke engang presentert meg ordentlig.FY FOR SKAM.

Vel jeg er som du sikkert allerede har fått med deg at jeg er født på Hurum,21 april år 2000 og flyttet til min nye mamma da jeg var 8uker bare.Jeg er en blandingshund av shæfer,tervueren og afghansk mynde.Det var bare jenter i kullet mitt og hvis du tilfeldigvis leser dette og er en av mine søstre så vil jeg såååååå gjerne ha kontakt med deg.

De tror jeg vil bli en stor hund og det tror jeg også så bortskjemt som jeg blir med masse god mat,gobiter og en hel masse kos.Hvis ikke jeg blir en kosegris så vet ikke jeg hva som skal til sier mamsen alltid,men så lenge vi trives med det og mye frisk luft så gjør det ingenting om vi blir litt bortskjemte,men alt med måte sier mamsen.Henne liker jeg asså.

Ja dere, jeg har fått et navn jeg.Hva synes dere om TOYA?Jeg likte det med en gang jeg og når mamsen roper ja da lyder jeg alt.Snart skal vi til dyrlegen,er det morsomt?

TOYA HOS DYRLEGEN

Ja i dag folkens har jeg vært hos dyrlegen for første gang.Det luktet veldig rart der også var det noen dyr der som var veldig redde stakkars.Jeg syns det var ganske greit å være der bortsett fra da jeg ble chippet,det var litt ubehagelig men greit.Ellers ville alle hilse på søte lille meg og jeg er veldig glad i oppmerksomhet.

obs obs obs ET GODT RÅD obs obs obs

Ikke gjør som mamsen gjorde i begynnelsen.Hun ville være flink og gikk mange og lange turer.Tilslutt gikk jeg og gjemte meg når hun tok frem båndet.Da forsto mamsen at hun måtte skjerpe seg med lange turer.Etter det har det gått kjempefint og vi trives veldig godt sammen mamsen og jeg.Vi skal begynne på valpekurs.ER DET FALI ELLER?

TOYA PÅ VALPEKURS

Vi lette med lys og lykte etter et valpekurs som passet for min slunkne lommebok og ikke for langt unna.Vi fant norske redningshunder og kurset kostet ikke mer enn 600,.kr.Treningen foregikk på Valle Hovin og det rare er at et par år senere vil dere lese at vi flyttet i nærheten og går faktisk morraturen på Valle.

Vel tilbake til kurset,min vurdering er: OK for de som kan null fra før.Prisen var topp,bra innhold men instruktørene var ikke kursledere men trente sine egne hunder i redningsklubben.Men vi kom oss gjennom og fikk et fint diplom,klikk her X ,sender senere

Det var en frivillig avslutning i skogen med innlagt bålkos,pølsegrilling og forsøk på sportrening.Jeg ble veldig overrasket over hvor mange det var som ikke gadd møte.De gikk glipp av det beste på hele kurset,det sosiale med de andre kursmedlemmene.

Det var kjempegøy å se hvordan Toya trivdes med sportreninga.Hun var så ivrig etter å jobbe så jeg måtte gå vekk for at Toya ikke skulle se hvor Bjørnar(exen) skulle gjemme seg.Vi fikk beskjed om å vente ca.15min. til sporet var blitt litt kaldere for Toya var så keen på å jobbe.

Hun gjorde som hun skulle og fant figuranten hver eneste gang,i et veldig tempo og med en sånn ekstrem lyst til å søke,med meg bak henne som et hengende apekatt i enden av langlinen.Mën moro var det.Vi har desverre ikke fulgt opp med sporing men det kommer rett og slett av dårlig økonomi og det er synd for jeg tror Toya ville trives med det.Hun elsker i alle fall å søke etter gobiter både ute og inne.